bragnesskole[1].jpg

Bossa

12. mai 2016

Bossa nova
er en brasiliansk musikksjanger som er utviklet fra samba.Bossa er også kallenavnet på morfaren min, som var født i Drammen og gikk på Bragernes skole. Han likte godt matematikk  Han utdannet seg til kontorist og jobbet som hovedbokholder i Felleskjøpet i 35 år. A M Erichsen ble Norgesmester i sjakk i 1922. Han var også en god amatørkunstmaler og  mange av bildene på hjemmesiden min har han laget.

Bossa nova

Bossa nova har sin opprinnelse fra midten av 1950-årene i Rio de Janeiro. Den føste tittelen het " Bim - Bom " . Mange kjente låtskrivere har siden brukt disse rytmene når de har komponert ulike jazz og populærlåter. I sangbokserien SYNG OG LÆR finnner du flere sanger i Bossa nova - rytme, feks "Mattebossa", den første sangen i SYNG OG LÆR MATEMATIKK og "Ha-det` Bossa", avslutningssangen. Lytt på CDsporene  under og syng med!

Mattebossa s. 9, CD 1 spor 1 og 2
Tekst:Margaret Heldor/Melodi Tom Næss

Kom og syng med i matte,
vær velkommen til mattesang.
Kom og syng med i matte.
Sangen får deg i gang.
Pluss, minus, gangetabell,
tall, tull, å regne med sprell.
Mål, vekt og geometri.
Mattesanger får alt på gli, så
kom og syng med i matte.
Vær velkommen til mattesang.
Kom og syng med i matte.
Sangen får deg i gang. Tjo-hei!

 

Bossa

Bossa er også kallenavnet vi brukte på morfaren min. Han het Axel Martinius Erichsen (1883-1965). Jeg har tenkt å bruke flere av maleriene hans som illustrasjon i bokprosjektet mitt.  Historien som følger her, som handler om ham, sto i lokalhistorisk tidsskrift for Drammen, "Rundtom", og  den er skrevet av Ulf Erichsen.

ÅRSEKSAMEN I NORSK STIL for hundre år siden

En gammel stil dukker fram etter hundre års glemsel. Stilen gir oss et bilde av en gutt, en liten familie og brokker av et langt liv.

Det er morgen på forsommeren 1896. I en treværelses leilighet i første etasje i Kongsgata 33 er man igang med morgenstellet. For 13 år gamle Axel Martinius er det en litt spesiell dag, fordi han skal ha årseksamen i norsk stil.

I husholdet er det 7 personer. Far til Axel Martinius er skreddersvennen Johannes Erickson, som kom til Drammen fra Dalsland i Sverige i 1880-årene. Han giftet seg her med Elisie Otillie Hauge fra Modum. Moren døde da Axel bare var 8 måneder gammel, og nå er det stemoren Maren Andreasdatter (f. Monsrud) som steller istand frokost.

De øvrige familiemedlemmene er Axels to år eldre bro Edvin, som er smedlærling, og den fire år gamle broren Andreas. Dessuten bor farens søster, vevekonen Marie Erickson og nåtlersken Laura Johansen i leiligheten.

Den tretten år gamle Axel går i 7.klasse på Bragernes skole, og veien til skolen er ikke lang fra Konggata, bare knappe fem minutter. Idag kiler det litt ekstra i magen på grunn av eksamensoppgaven som venter.

Axel liker seg på skolen, og han liker å regne, skrive og tegne. Ja, tegning er vel det han er aller mest begeistret for. Etter at moren døde ble Axel og Edvin plassert på et barnehjem en tid, og her fikk han som 5-åring prøve seg med tavle og griffel for første gang. Han forteller selv hvilken voldsom stimulans det var å føle de andre guttenes beundring over at han kunne tegne en hest og karjol så livaktig.

 

Familien avslutter frokosten, og etter hvert drar de voksne på jobb, og Edvin og Axel til smedlære og skole. Bare Maren og Andreas blir igjen i huset.

Snart er Axel på skolen. Det er en staselig bygning som ble tatt i bruk ved skolestart 3 år tidligere. Johan Ringstad er overlærer og tilsammen har skolen over 1000 elever. Sammen med klassekameratene i 7a benker han seg i klasserommet og gjør seg klar til årseksamen i norsk stil. Det er stille når oppgaven blir gitt. "Kast ikke sten, den kommer tilbake" lyder stiloppgaven. Det skal både kladdes og føres inn. Axel tenker seg om en stund før han begynner å skrive.

 

"To gutter sigtede paa en spurv der hoppede bortover jordet. I det samme kom deres fader hen til dem og sagde:" Kast ikke sten, gutter, thi den kommer tilbage." " Men hvorledes kan den komme tilbage? spurgte den ene av guttene. " Jo jeg skal fortelle dere, hvorledes det hændte meg engang for femti aar siden, da jeg var saa stor som dere," sagde faderen."" Jeg kom i arbeide hos et par gamle folk, og de var meget snilde baade mot mennesker og dyr. De gamle er nu døde. Der var fuldt med reder opunder taget, og i syv aar i rad var der kommen hver vaar en fugl dit og rugede sine eg. Den kom da medens jeg holdt paa at arbeide. Jeg tænkte det kunne være morsomt at sigte paa den. Den sad paa en stolpe ved siden av redet og saa på mig. Der sad den saa tryg. Jeg sigdede, og traf den i hovudet, saa den faldt død til jorden. Det skar i mit hjerte, da jeg saa dette. Jeg skjønte saa godt at de gamle var bedrøvet over det, men sagde intet. Det var som om stenen skulde komme tilbage igjen. Ja, det var som om stenen skulde komme ind i min samvittighed, skjønner de."

Axel legger fra seg pennen. Stilen ble på en og en halv side, og den er sirlig innført på folioarket med påtrykket: "Prøve i norsk stil til aarseksamen i 1896". Øverst på forsiden står det trykket 7. klasse og Bragernes skole. Axel tar pennen og føyer til en a etter 7. klasse, og skriver navnet sitt på den stiplede linjen. Han gir tegn om at han er ferdig, og leverer oppgaven, deretter går han hjem til Kongsgata 39.

Etter skolegangen fikk Axel Martinius Erichsen jobb som kontorist, og ble etterhvert bokholder i Oslo. Tegningen, som han var så glad i, fortsatte han med, og han ble etterhvert en habil tegner og maler. Motiver og inspirasjon hentet han blant annet på sine mange skogsturer i Drammens- og Oslomarka. Han laget skisser som han siden bearbeidet. Han sa selv at når han en sjelden gang kom hjem fra søndagsturen uten noe på skisseblokka, så hadde turen vært forgjeves.

Men det var også en annen interesse som opptok ham, og det var sjakk. Han begynte å spille i 1904, og det var vennen, fotograf H.C.Christoffersen, som lærte ham det. De var tre, fire stykker som møttes på en kafe i Drammen og spilte et par kvelder i uken. Han ble mer og mer fengslet av spillet og endte opp som norgesmester i 1922. Både sjakk og tegning, drev han med fram til pensjonsalderen. Om sjakk sier han selv:

I silhouett
en spillduett
i teori
et despoti
i blitz
en vits
men med fantasi
fornuft og energi
basert på tid
sjakk kan bli
til Caissas gunst
en kunst.

 

Dette er store og små tanker, bilder og annet som jeg ønsker å dele med andre gjennom nettsiden.